ett hundre og ti prosent

FLYTTET

Sorry, kjære reklamebanner!

Jeg kan ikke leve mer med deg.

110prosent.blogspot.com

Vennligst oppdatér ev. linker, kjære venner.

Syt og tenners gnissel

Det er så herlig med mennesker som syns synd på seg selv. Pussig hvor mange av dem som faktisk mener at de har opplevd mer enn og sliter med verre ting enn alle andre mennesker. Ingen har de samme fysiske smertene, den samme umulige venninnen, de samme økonomiske utfordringene eller de samme håpløse barna. Tilfeldigheter har brakt disse menneskene til en situasjon ingen andre enn dem selv ville taklet, og som nå er i ferd med å slite ut dem selv også.

Verden er urettferdig. Jeg, for eksempel, har ikke en eneste bekymring i livet. I alle fall ikke av betydning. Jeg er frisk og rask, har gode venner, nok penger til salt i både grøt og på speilegg - og jeg har ingen barn. Livet er ikke en dans på roser hele tiden, men jeg innser uten problemer at mine utfordringer i hovedsak er av triviell art. Jeg ser heller ingen grunn til å gjøre hverdagen kjipere ved å sutre min veg igjennom den. Det er tilstrekkelig av de som velger den løsningen.

Sutrerne er ofte også utspekulerte. De kan komme med tirader av noe som tilsynelatende ligner usaklig selvkritikk, for så å løfte blikket i påvente av tilhørers protester. Da må man som tilhører være parat til å lire av seg floskler av typen "du er god og du duger" og "de andre forstår ikke". Dette er alt sutreren trenger for å sutre lykkelig videre noen dager. Uten tilstrekkelig floskelstøtte, holder ikke sutreren mer enn høyst et par uker. De verste sutrerne forbrenner et par-tre floskler på mila. Disse er kjipe på biltur.

Å skape seg en tilværelse hvor mistrivsel gjør lykkelig må være triste greier. Det er nettopp det jeg tror sutrerne gjør. Med et misforstått "motstand gjør sterk" som motto, krangler de mot en vegg av problemer. En vegg som de selv har bygd opp og som de driver aktivt vedlikehold av. Skylden for håpløsheten fordeles til alle forbipasserende, og gjerne mest til de som måtte forsøke å ødelegge problemveggen.

Med litt sunn selvinnsikt og vilje til innse sin egen ubetydlighet, tror jeg man kan bli kvitt elendigheten. På et ulykkessted vil ambulansepersonell umiddelbart bry seg minst om de som hyler og skriker. Det er gjerne de som ikke skriker som har de alvorligste problemene.

Tannpuss for viderekomne

Som barn var det Flode og Trond Viggo som ga meg den viktige innføringen i tannpussens nytte og glede. Utstyrt med den gode gamle Jordan tannbørste ble det pusset og susset rundt om i de tusen hjem. Men det var før. Nå er det ikke råd å finne frem i jungelen av avanserte manuelle tannbørster. De elektriske er jo en liga for seg selv. For meg har dette blitt et aldri så lite lyspunkt i hverdagen. Jeg skal helst ha det nyeste nye av tannbørster, og jeg ler hjertelig av de som kjøper gammeldags Jordan i 2005.

Min forrige børste var en Aquafresh Flex Tooth & Tongue. Som alle rutinerte pussere vet, så har Flex-børstene den avanserte "knekken" ovenfor grepet som skal hjelpe brukeren med å vurdere hvor mye press man skal pusse med. Den senere generasjons flex-børster har også en knekk helt oppe ved børstehodet (Flex & Control) som gjør at børsten kan vippe fra side til side "for those hard-to-reach places". Tooth & Tongue (T&T) har dessuten kraftige riller på baksiden av børstehodet som brukes til å pusse tungen. Dette fjerner rubbel og bit av bakterier og følelse i tungen. Tannbørsten er god, men aldeles ikke å anbefale for noviser i tannbørstefaget.

Colgate har endelig sluppet den revolusjonerende nye Colgate 360°, en børste for rengjøring av hele munnen! Jeg har nå prøvd nyvinningen et par dagers tid og må ydmykt innrømme at børsten gir en av de bedre opplevelsene man kan få av en manuell tannbørste. Grepet er behagelig og blir ikke klissete av litt tannkremsøl. Tungeskrapen har mindre riller enn Aquafreshes T&T, og denne føles langt bedre i bruk. Samtidig kommer man til på de fleste steder med det topp moderne børstehodet. Denne børsten kan trygt anbefales alle.

Min neste børste blir en Oral-B CrossAction fra Gillette. Gillette er jo mest kjent for elektriske Braun-børster, men har altså blandet seg i det fantastiske markedet av manuelle børster. Min CrossAction er allerede kjøpt inn og klar til bruk. Den har ikke tungeskrape, men jeg har store forventninger til de patenterte CrissCross Børstehårene. Grepet er veldig tykt, og minner noe om det ergonomiske grepet på den uforglemmelige Aquafresh Max Active.

For pusseferskinger (blant oss ruttiser kalt pussies) vil jeg anbefale å starte med Jordanmerkene Jordan Click eller Jordan T42. Disse er omtrent som de gamle nylonpinnene og vil være en god overgang til den virkelig tøffe tannpusseverdenen.

Ett puss og du er hekta!

Den gode samtalen

Et par som nå begge er del av vår kongefamilie fortalte i forelskelsens sødme om "den gode samtalen" (DGS). I svulstige vendinger fikk almuen beskrevet et forhold tuftet på sunne verdier og en dyp dedikasjon til kjemien dem imellom. DGS ble beskrevet som grunnlaget for en sammenheng mellom ærlighet og kjærlighet som skaper i tyngde i en relasjon. Var kronprinsparet inne på noe? -eller er det heller sånn at vi allerede holder på å samtale oss ihjel hos psykoliger, terapigrupper og i sosiale evenmenter?

Talens makt er svært sterk i et samfunn der kommunikasjon er så viktig. Stort ordforråd og evne til hurtig formidling verdsettes, mens stille ettertanke nesten latterliggjøres. Man kan nå langt med talegavene selv om det som presenteres er heller tynt. En diskusjon for diskusjonens skyld har vel egentlig ingen verdi hvis man ser bort i fra argumentasjonstrening?

I yrkesliv er medarbeidersamtaler og coaching samtaleformer som skal hente ut potensialer og bygge selvinnsikt. Coachingkonsulenter tjener store penger på å stille spørsmål satt i system. Dette er intet mer enn samtaleteknikk, og coachens kompetanse blir da taleevner og evne til egenmarkedsføring. Samtalen som terapi i psykiatri og helseliv forøvrig har lengre fartstid, men tanken blir den samme. Vi samtaler med presise mål for øyet, eksempelvis en mental styrking av den ene part.

Hva er det som gjør en samtale til en god samtale?

Fredrik Skavlans "Først & Sist" skal være et eksempel på DGS. Jeg forstår ikke helt at et underholdningsprogram med innskremte gjester er noen oppskrift på DGS, men Skavlan er dyktig på å få gjestene avslappet og til å stimulere til kommunikasjon gjestene imellom. Dessverre blir dette litt coaching i mine øyne. Skavlan skal skape en avslappet samtale for den avslappete samtalens skyld. Det er jo underholdningen.

DGS gjenkjennes lettest når man er inne i den. Det er samtalen som pågår i timesvis med en person man er glad i. Man glemmer tid og rom. Verden settes på pause eller suser forbi. Det er revnende likegyldig. Ikke-verbale uttrykk er en stor del av en slik samtale. Man leser sin samtalepartner i ord, uttrykksmåte, fakter og fremtoning. Alle sanser er skjerpet, men samtidig behagelig avslappet. Det er ikke rasjonelt og fornuftig, men rikt og levende.

Vi kan nok lære mye av den pedagogiske samtalen, diskusjonen, debatten og underholdningssamtalen (pjatten). Samtidig tror jeg man skal være forsiktig med å overvurdere denne praten. Den blir lett gående på tomgang. Vær litt "alternativ" i stedet: Gå ut og finn din "sjelevenn" eller en annen du finner på samme "nivå" eller "bølgelengde". La "den gode samtalen" flomme mellom dere som verbal aromaterapi. Jeg spanderer!

Tanker om demokrati

Som jeg var inne på i forrige innlegg, så er jeg ikke alltid like imponert over mine landsmenns evner til å vurdere samfunnsutviklingen. Likevel har jeg alltid respektert dere alle som likeverdige deltagere i vår styreform, med tilnærmingsvis lik beslutningskraft uansett engasjement og innsikt. Vår stemmerett er like selvfølgelig som brudte valgløfter, og det vises vel ingen nåde ovenfor den eller de som måtte vurdere å tukle med denne grunnleggende retten.

Det er derfor på sin plass at akkurat jeg tviler på om dette er en rett alle burde ha. Jeg er nemlig ikke sikker på om vi som velgere er i stand til å gjøre de vurderingene som på sikt gagner oss selv og våre etterkommere. Forvaltning av verdier og ressurser er svært kompliserte oppgaver i utgangspunktet, men økt grad av internasjonalisering og globalisering gjør oppgavene enda vanskeligere. Hensyn til fremtidige generasjoner og vårt felles globale miljø må tas, og oppgaver med uvirkelige tidshorisonter ligger foran oss. Kan vi forvente at enkeltmennesket vil ta ansvar for det neste årtusen?

Å nevne et begrep som meritokrati (elitestyre) gjør nok at de fleste rynker på nesen. Det er kanskje mest prinsippet i at vi alle bestemmer like mye som er det viktige. Hvor reell vår medbestemmelse faktisk er i demokratiet er kanskje ikke like tydelig. Det hadde vært gøy å se hvordan statsbudsjettet ville sett ut om folket hadde avgjort fordelingen. Kan jeg gjette at alkoholavgiftene ville sunket i samme takt som bistandsbudsjettet? - og at kultur og minnesmerkebevaring ville tapt noen kroner til fordel for et styrket politi og fengselsvesen?

Jeg tror ikke vi alltid skjønner vårt eget beste. Kanskje vi skulle fått litt mer hjelp til å bestemme vår fremtid?

N�rsynt

Jeg bryr meg.

Både om nære og fjerne forhold.

Jeg engasjerer meg selvsagt i mine nærmeste, men nesten like selvsagt i mennesker forøvrig også. Min rettferdighetssans tirres ikke ene og alene når urett rammer "mine egne", men også på vegne av medborgere ellers i verden. Mitt inntrykk er at altfor få har det på samme måte.

Jeg syns politikk og samfunn preges stadig mer og hyppigere av kortsiktighet. Interesse for virkelig langsiktighet vist gjennom visjoner og grunnholdninger verdsettes ikke av travle, men likevel livløse nordmenn. Kortsiktige populistiske innfall applauderes. Mannen i gata tror at World Games er et bedre investeringsobjekt enn hjelp til selvhjelp for et utviklingsland. Mannen i gata tror innføring av dødsstraff er løsningen på økning i og forverring av kriminaliteten. Det skumle er at mannen i gata har stemmerett i et samfunn som burde hatt visjoner om globale fremskritt og en lysere fremtid.

Bør jeg egentlig respektere mennesker som har et nesetipp-fokus i forhold til rett og urett, omsorg og interesse? Skal jeg kunne forvente et minimum av empati, innsikt og engasjement ovenfor fremmede fra menneskene rundt meg? Eller er det for mye forlangt? Det er jo ikke TINE Meierier som er problemet i verden! - Det er ikke Sven O. Høiby og Cowboy-Laila som setter nasjonens fremtid i fare! - Det er ikke engang Otto Jespersens skyld at alt er for jævlig!

Mens vi slåss for en koseligere meieribransje, koseligere kongehus og koseligere fjernsynsunderholdning, så smuldrer jorden bort under oss. Jeg håper vi syns det er verd det.

Grupperunk i Oslo

Jeg har aldri sett på meg selv som særlig konservativ, men hvis RV ønsker å innføre sjauersjargong i landets by- og kommunestyrer så mister de min respekt. Jeg syns vi trenger en sterk venstreside i en ellers himmelblå norsk politikk, men ikke på bekostning av seriøsiteten og alvoret i den oppgaven å styre landet bør være.

Denne gangen var det en kvinne som brukte ordet "runke" som betegner onani utført på menn. Hvilke reaksjoner ville vi fått om Ditlev-Simonsen hadde sagt at kvinnene i RV må slutte å gni hverandre på klitten?

Et helvetes slektstre

Tenkte jeg skulle sette opp et slektstre for djevelen, men fant hurtig ut at jeg mangler noen data. Nedenfor sees de opplysningene jeg sitter på, og så håper jeg noen kan hjelpe meg med utfyllende opplysninger.

Fandens Oldemor (sikkert på morsiden). Jeg vil gjette at hun var gift med Fandens Oldefar, men har aldri hørt noe særlig om han. Når det gjelder besteforeldre og foreldre er usikkerheten stor. Mener å ha hørt varianten "Sweet Mother of Satan" bli uttalt engang, men mistenker dette for å være et feilspor. Satans Svigermor hadde nok en mer betydelig rolle.

Satan Sjøl; antagelig gift med Helvetes Kjærring som etter hva jeg har hørt senere ble gift med en tidligere nabo av meg. Satan hadde nok noen barn med sin elskerinne Satans Kvinnfolk også. Satans barn "Djevel-ungene" er mange og spredt på et stort geografisk område. Et par av disse ble senere adoptert av tidligere nevnte nabo.

Sliter litt med å plassere den senere tids kjendiser i treet, men mener bestemt at fælinger som Ivan den grusomme, Adolf Hitler og Bush-familien absolutt skal være nede i røttene et sted. Videre skulle siste ukes hendelser tyde på at bla. Tines meierier og Kjell-Magne er i ferd med å inngiftes. Jeg bør kanskje la disse to siste tilfellene bero inntil det er avklart om det kokes ostesuppe på svært næringsfattig spiker i de sakene.

Det kan være greit å sette ting i perspektiv engang iblant.

Sm� r�de hjerter

Ingen tid for marsjering i dag. Utgangspunktet for dagen er så enkelt at det er latterlig. I dag skal man feire sine veletablerte, nybakte eller potensielle kjæresterier. Kortprodusenter og handelsstand gnir seg i hendende til tross for at enkelte protesteter høylytt mot dagen og langt de fleste gir fullstendig blaffen. Av overbevisningsgrunner har jeg plassert meg selv i sistnevnte gruppe, men med øyne og ører på stilk for å passe på at det ikke bryter med "noens" forventninger. Hjemme hos meg er tøflene aldri langt unna...

Jeg syns en dag full av hjerter ville vært sjarmerende dersom den hadde vært nettopp sjarmerende. Dusiner av røde ballonghjerter, blinkende hjertenåler og gullkanta konfektesker med hjerteform blir litt mye for en enkel sjel fra landet. Nå er jeg ikke fra landet, men det føles litt sånn når ting blir for plastisk og overdådig.

Å flytte stearinlyset hit og dit på restaurantbordet for å se øynene dine holder for meg.

Du skal ikke tro du er noe

I den pågående diskusjonen om blogging kom det først forslag om, og det er nå kommet et forsøk på et forum for å i fellesskap utvikle bloggingen. Hjorten har opprettet Bloggers United, og jeg anmoder alle som har en bevissthet i forhold til sin blogging om å tilmelde seg.

Denne tilsynelatende harmløse handling går selvsagt ikke upåaktet hen. Lexidh, som er en av personene bak dagboksystemet EnjoyDiary (og Nettdagbok.no) kommenterer i innlegget "Derfor blogger jeg" hvordan blogging egentlig er noe man gjør for sin egen (eller ens venners) skyld. Videre insinueres det at vi som ønsker å ta bloggingen vår seriøst har latt "webstatsen" gå oss til hodet og at det forum som er etterlyst skal være en "elite-side".

Jeg syns det er smålig av en ringrev i dagbokverden å opptre på denne måten. Det bør i mine øyne være plass til og vises storsinn for flere kategorier blogger. Er det ikke greit at likt tenkende søker litt sammen? -er det noe galt i å ville mer enn å publisere bilder av gårdskatten? -er ikke janteloven på veg ut?

Dresden marsjerer

Snauskallene marsjerer i Dresden. For seksti år siden ble byen ødelagt av de allierte, og våre nye nasjonalsosialister ser sitt snitt til bruke historien til å riste liv i en virkelighetsfjern, men farlig ideologi. De marsjerende misantroper viser ikke respekt for noen. De virkelige ofrene fra angrepet tar avstand fra marsjen, og frykter for byens og delstatens rykte.

Alle mennesker med rotasjon under hårrøttene tar avstand fra nynazisme. Spørsmålet er om det er nok? - jeg provoseres av at enkelte av oss andre trekker på skuldrene og ler av dusteriet. Vi trenger å ha en bevisst holdning til ekstremistene selv om de tilsynelatende er tannløse og opplagt stokk dumme.

Danmark har nettopp satt høyrepartiet Venstre ved roret for nok en periode. Omkring 10 prosent av danskene stemte på Dansk Folkeparti. Fra DFs partiprogram kan man bla. lese: "Danmark er ikke et indvandrerland og har aldrig været det. Vi vil derfor ikke acceptere en multi-etnisk forvandling af landet."

Dette er brun politikk. Jeg syns det er skremmende.

Reboot

Dette er første innlegg i nok et forsøk på en frisk ny start. Forrige gang refererte jeg til nyoppstarten som et skifte av sengetøy: - en forfriskende blafring med duft av blomstereng. Nå syns jeg selv at jeg har et mer legitim grunn til kaldstarten siden jeg planlegger en aldri så liten strategisk endring. Det er ikke snakk en forandring til fancy design eller kommentarsugende vittigheter, men snarere en endring av min egen innfallsvinkel til bloggen. Eller holdning om du vil.

Hvis jeg skal fortsette i tankerekken med sengetøyskift, så vil jeg se på dette som en endring fra vaskemaskin til vaskebrett. En enkel og nesten helautomatisert metode erstattes av en mer sjarmerende og tungvint metode som krever mye mer av eksekutør. Det er i alle fall målet mitt.

Jeg håper å bli mer ærlig og åpenhjertig. Alt skal ikke være enkelt og fengende, men derimot substansielt og fengende. Jeg skal være mindre redd for å irritere, men skal selvsagt ikke bli provoserende for provokasjonens skyld.

Tiden vil vise om jeg klarer å innfri mine egne forventninger, men troen er der.

Om bloggene jeg liker...

Som blogger syns jeg det er hyggelig å lenke til de bloggene jeg har glede av å lese. Her kan du lese årsaken til at jeg har valg å lenke til en blogg. Både blogger og bloggere er jo så forskjellige.

Dagens Onde Kvinner (http://dagensondekvinner.blogspot.com/) som sett 16.02.05
Drusilla er et rykende ferskt potensiale av et ballespark mot sneversyn i media. Vrangvillig nok til å ikke tillate kommentarer fra oss som ikke har brukernavn hos blogger.com. Viktigst likevel at hun fortsetter å skrive.

Hjorten (http://hjorthen.blogspot.com/) som sett 16.02.05
"Hjorten uttaler seg om ting han ikke har greie på" underdriver denne samfunnsengasjerte bloggeren i tittelen. Disse innleggene leser man.

Kirsebæret (http://kirsebaeret.blogspot.com/) som sett 13.02.05.
Et bær med meninger om mangt har flagget ut fra sprayblogg og hurtig fått nytt fotfeste hos blogger.com. Har fulgt denne bloggen siden oppstandelsen i august 2004. Jeg liker selvironien og engasjementet.

Lornanet (http://lornanet.com/) som sett 23.02.05
"Ikke egnet for noen under 18 år", men slett ikke uanstendig av den grunn. Ida deler storsinnet og dypt av seg selv. En slik åpenhet er en balansekunst som vanskelig kan etterfølges.

Sneglehuset (http://shadow.sprayblogg.no/sneglehuset/) som sett 14.02.05
De mange Miaenes søte blikk på forhold både over og under vann i fjerde etasje. Ikke mye selvhøytidelig denne dama og forfriskende ærlig selv på de ubehagelige greiene.

Spaltet.net (http://www.spaltet.net/) som sett 14.02.05
Tonje er for meg en "ingen over - ingen ved siden". Innleggene hennes har slått meg i gulvet flere ganger og fortsetter å gjøre det i et drivende og engasjerende renselsesprosjekt.

Typisk Tor Andre (http://www.typiskta.com/) som sett 06.03.05
Leser man Tor Andre, så er man oppdatert og klar for de fleste cafédiskusjoner en kan komme inn på. Filmanmeldeser til etterfølgelse for akersgata.

Om ett hundre og ti prosent...

Spisse albuer og ben i nesa. Likevel tidvis vaklende og usikker. Vet sjelden helt hva jeg vil eller hvor jeg skal før jeg er kommet frem. Mitt syn på tilværelsen er preget av en kanskje naiv tro på menneskeheten og en ukuelig optimisme for vår fremtid.

Du får nok ikke større selvinnsikt eller løsninger på verdensproblemer av å lese min blogg. Du vil heller ikke finne detaljerte beskrivelser av hvordan min hverdag forløper. Dagbok skriver jeg ikke - og hadde jeg gjort det; så ville den ligget i nattbordsskuffen.

Her vil jeg publisere innlegg jeg føler du som leser kan ha nytte av. Det kan være informativt, provoserende eller underholdende. Selv håper jeg på en salig blanding. Jeg slipper fri meninger, og håper du som leser tar diskusjonen dersom du er uenig. Jeg tror blogger blir bedre hvis det er en god dialog mellom forfatter og leser.

Personen bak denne bloggen er 27 år gammel, hankjønn og kommer fra Midt-Norge. Min naive tro på menneskeheten skyldes kanskje at jeg ikke kommer fra noen vanskelig bakgrunn. Jeg har ikke hatt det verre enn de fleste av oss, og det er jeg takknemlig for. Når jeg kaller meg ukuelig optimist, så er det fordi jeg har problemer med å klage under stjernene på mangel av lyspunkter i mitt liv.

Legg igjen en kommentar når du vil si noe. Alternativt kan du også sende meg en e-post.

Om kategoriene...

Bedre Blogging
- for mine erfaringer med publisering på nett. Her er det også synspunkter på og meninger om andre blogger og bloggere, samt blogging i sin generelle helhet. I enden av tunnellen er kanskje målet å bidra til en kvalitetsøkning på bloggingen. Både på min og andres.

Folk Flest
- for mine fascinasjoner av menneskelige særpreg og variasjoner. Her er det rom for særheter og A4-varianter, Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Her må det være høyt under taket: Det er mennesker det handler om.

Krum Kultur
- for de abstrakte gleder fra blant annet musikkens, filmens og litteraturens verden. Synspunkter på kunst og kunstneriske uttrykk er vel de mest subjektive av dem alle. De kan kanskje likevel være matnyttige?

Medias Mangfold
- for synspunkter på medieaktuelle saker eller media generelt. Naturlige kilder vil være fjernsyn, radio, aviser og nett. Hva er det vi får tredd nedover ører og øyne? - er vi kritiske nok til innhold og kilde når vi får input fra media?

Personlig Perspektiv
- for det som vedrører alt innenfor en armlengdes avstand. Her er det gjort plass til mine navlebeskuende tanker og all nødvendig egodyrkelse. Her er jeg ofte sta og selvsikker, og vil neppe la meg pille på nesen av en uforskammet kommentar eller ti.